Hellasguidens blogg

Hellasguidens blogg

Smått og stort fra Hellas

Tips og forslag, minner, morsomheter og meninger.

Du kan også følge meg på twitter: @KyriaT

Ekte kjærlighet?

Eeeh... Kategori?Opprettet av KyriaT on., juli 13, 2011 11:02:58

Det er to slags turister som reiser til Hellas:

De som ser på ferie i Hellas som en vare, gjerne da inkludert, strender, billig mat, billig øl, nydelige hvite og blå sukkerbithus, en liten dose lokal sjarm, en liten utflukt til et historisk sted, så de kan si at de har vært der, og mest av alt garantert sol. Dersom noe mangler i pakken vil de klage, fordi de da ikke har fått det de betalte for.

Den andre gruppen er de som ser på ferie i Hellas som et forhold. De liker strender og sol, men kan også finne på å dra til Hellas til årstider hvor det ikke er noen garanti for det. De prøver å lære seg grekernes måte å spise og drikke på, og nyter det. De er opptatt av sukkerbithusene, men mest av alt menneskene som bor i dem. De ser særpreget i byen/landsbyet/øya, og får gjerne venner blant innbyggerne. De er opptatt av hva som har skapt deres sted eller område til det det er i dag, og ønsker å lære både lokal og generell historie. De aksepterer forholdene slik de er, og ikke hvordan de burde være, og dersom noe mangler i det de hadde forventet seg så tar de det som en erfaring rikere. Hvis det var noe de ikke fikk med seg så tenker de gjerne "Søren, jeg fikk ikke sett Akropolis denne gang, men det skal jeg få med meg neste gang jeg kommer". Det er svært sjelden disse turistene klager etter reisens slutt.


Dersom du, som jeg, tilhører den siste gruppen, vil du kanskje legge merke til at forholdet har tre stadier:

I begynnelsen er alt som en forelskelse, der alt i Hellas er perfekt. Alt er strålende vakkert, spennende, interessant, og grekere er vidunderlige mennesker, som man beundrer og elsker. Alle feil og lyter hviskes ut av forelskelsens slør, og man går i kraftig forsvar når noen kritiserer eller stiller spørsmålstegn ved det grekerne gjør eller er.

Etter hvert som forelskelsen gir seg og øynene åpnes så går man inn i tilpasningsfasen, og den er ofte smertefull og full av skuffelser. Du irriterer deg over alt som ikke fungerer som det burde. Dobøttene, vannkraner uten trykk, villmannskjøring i trafikken, støyende og brautende greske familier på stranda og tavernaen, bussenes forsinkelser, streikene på flyplassen, eller hva det måtte være. (Hvis du som leser dette nå sitter med et "Ja, men…" på leppene, så er du kanskje fortsatt i forelskelsesfasen?). Du blir skuffet når det du trodde var et dypt og ekte vennskap med kelneren og hans familie på yndlingstavernaen, viser seg å være ganske overflatisk og at han bruker deg for å gi tavernaen et godt rykte blant andre turister. Det er mulig du tar noen sesongers pause fra Hellas, og finner nye forelskelser.

Men for noen går forelskelsen aldri over, til tross for tilpasningsfasen. Da går man inn i en fase vi kan kalle ekte kjærlighet. Du elsker Hellas og folket. Til tross for – eller kanskje til og med på grunn av – de uperfekte sidene landet og folket har. Det er en kjærlighet, som alltid vil være der, enten man er fysisk der eller ei. Du er takknemlig for at dine greske venner godtar deg akkurat slik du er, med dine rare norske skikker og pussige holdninger. Du er stolt av norskheten din, så annerledes enn greskheten, men like verdifull, og sammen er de krutt! Du elsker det landet gjør med deg, at det får deg til å leve, og det med ekte, rå følelser, både positive og negative. Du ler, gråter, synger, banner og danser, som en skikkelig greker, eller i hvert fall nesten. Du lider med grekerne i motgang, og gleder deg med dem i medgang.

Kommer du dit vil Hellas omfavne deg som ditt andre hjemland, og en del av deg vil alltid være der, under oliventrærne, ved bølgesuset fra middelhavet eller på tavernaen med godt selskap. Du har alltid Hellas med deg, uansett hvor du er i verden.



  • Kommentarer(4)//blogg.hellasguide.info/#post14