Hellasguidens blogg

Hellasguidens blogg

Smått og stort fra Hellas

Tips og forslag, minner, morsomheter og meninger.

Du kan også følge meg på twitter: @KyriaT

Hellas fra innsiden - Søppel

Hellas genereltOpprettet av KyriaT ti., juli 12, 2011 10:07:08

På grunn av en ekkel isjas har jeg tilbrakt noen dager i enten loddrett eller vannrett posisjon, og har ikke kunnet skrive nye innlegg på bloggen. Til gjengjeld har jeg tenkt en del på hva som ville skjedd dersom jeg måtte legges inn på sykehus. Gresk sykehus. Jeg skal ikke påstå at det nødvendigvis ville vært et mareritt, jeg ville fått god hjelp av dyktige leger, men et sykehusopphold er jo mer enn det.

Vi nordmenn tar ofte for gitt en del basisfunksjoner som leveres helt eller delvis av det offentlige, bl.a. sykehustjenester, parkeringskontroll, folkeregisteret, avfallshåndtering, strømleveranse osv. Alt går på skinner i Norge. Eller kanskje var det et litt uheldig valg av ord i disse dager, men det meste - bortsett fra jernbanen - går i hvert fall på skinner…

For tross alt fungerer det bra, offentlig ansatte gjør jobbene sine, og vi bekymrer oss ikke verken om søpla hentes eller om det er strøm i stikkontakten. Det er litt som med husarbeid – det blir ikke lagt merke til før det ikke blir gjort.

Det er mye som fungerer bra i Hellas også. For eksempel har jeg aldri hørt om noen som ikke får akutt medisinsk hjelp, til tross for at de ikke har forsikring. Egenandeler, som jeg mener er et sosialt urettferdig system, er et nærmest ukjent begrep her. Enten har du forsikring og får dekket alt, eller du har ikke og må betale alt selv. Jeg har heller ikke hørt at noen må vente i månedsvis på behandling, når det har blitt konstatert at de har en livstruende sykdom.

Derimot skal man på et offentlig sykehus ikke regne med å få elementær omsorg, som hjelp til å gå på do, skifting av bandasjer og sengetøy, eller et anstendig måltid mat. Her er det familien som må trå til, og det er helt vanlig at familien sitter døgnvakt ved sykesengen, og hjelper til med det som trengs. Har man ikke familie trår den greske varianten av dugnad inn, da er det slektningene til pasienten i nabosenga du får hjelp av. Jeg tror jeg aldri har sett så rørende omsorg for fremmede mennesker, som det jeg har sett på greske sykehus.

Som så ofte ellers i det greske samfunnet, kan man ikke stole på at staten, kommunen eller andre offentlige instanser skal kunne være til særlig hjelp. Man stoler på familien, på bekjentskap, på forbindelser og nettverk når noe skal gjøres. Eller i verste fall tyr man til bestikkelser – også på sykehuset - for å få nødvendige ting gjort, slik har det vært, og ingen liker det, men det er svært vanskelig å unngå når det er så omfattende. Det er bare slik det er.

Jeg kan ikke klandre mannen med en syk kone som bestikker legen for at kona skal få sin operasjon under optimale forhold. Jeg klandrer heller ikke butikkeieren som har ventet nesten et år på en "næringsdriftstillatelse" som bestikker saksbehandleren for å få den på dagen. Jeg klandrer ikke en gang råkjøreren som ved å bestikke politimannen halverer boten. Det er menneskelig, og under gitte forhold ville jeg kanskje gjort det samme selv. Men jeg klandrer legen, saksbehandleren og politimannen. Det er de som tar imot, og som setter sin integritet og yrkesstolthet ut for salg. Det gjelder selvsagt ikke alle leger, saksbehandlere og politimenn, men det er mange nok til at det er et stort problem.

Mest av alt klandrer jeg greske politikere – fra alle partier – som tok imot penger fra Siemens, bl.a. i bytte for kontrakter under OL i 2004, og som de fortsatt ikke er straffet for. Som bruker sine stillinger i regjering, parlament, statlige organer eller hva det måtte være for å tuske til seg kontrakter, fordeler og penger. Som bevilger seg fete pensjoner etter kun få år i "tjeneste", og som notorisk og uten blygsel bryter de lovene de selv har innført og som de forventer at den vanlige borger skal følge, det være seg parkerings- og skattebestemmelser eller regler for innsidehandel. Og som dessuten tjener så mye som opp til 40.000 pr måned i et land der den offisielle minstelønnen for offentlig ansatte er 592 euro, og i det private enda lavere. Og gjett hvem av de to som må ty til bestikkelser på sykehuset for å få behandling litt foran i køen.

Selv er jeg i den heldige posisjon at jeg er dekket både av europeisk helsekort (som gjelder på lik linje med helseforsikring), reiseforsikring (som gir meg tilgang til behandling på privat sykehus hvis det skulle bli nødvendig) og familie og venner som ville sittet trofast ved min side så lenge jeg var på sykehuset.

Det er ingen grunn til bekymring. I hvert fall ikke for sykehusopphold. I øyeblikket bekymrer jeg meg faktisk mer for søppelberget som vokser utenfor leiligheten vår. Det er ikke streik, men kommunen har ikke plass på søppelfyllingen, og derfor blir søppelcontainerne rett og slett ikke tømt. Noen naboer snakker om å kjøre søpla og dumpe den i ordførerens badebasseng, sikkert bygget for midler han ikke har tjent på ærlig vis. Jeg ville kanskje ikke gått så langt. Men jeg skal innrømme at jeg hadde bestukket hvem det måtte være for å få dette problemet til å forsvinne fra min duftsone.

  • Kommentarer(1)//blogg.hellasguide.info/#post13