Hellasguidens blogg

Hellasguidens blogg

Smått og stort fra Hellas

Tips og forslag, minner, morsomheter og meninger.

Du kan også følge meg på twitter: @KyriaT

Myten om grekere

Hellas genereltOpprettet av KyriaT sø., november 06, 2011 16:43:46

Vi får stadig høre om disse late grekerne som ikke betaler en krone i skatt og bevilger seg pensjon før de fyller femti, og som protesterer og skriker i gatene når IMF og EU forsøker å redde dem fra den visse økonomiske død. Som ikke tar noe ansvar for sitt eget problem, men fortsetter sin Zorbadans mens anstendige europeere må ta regningen. Vi kan ikke forstå hvorfor grekerne ikke kan holde kjeft og bite tenna sammen, ta hestekuren sin og bli ferdig med det, slik at roen kan senke seg over landet og vi kan dra på chartertur og øyhopping som før.

Myten om og latterliggjøringen av den late og korrupte grekeren har bredt seg med samme fart og intensitet som problemene i gresk økonomi, men det at en løgn blir gjentatt ofte gjør den som kjent ikke sannere. Det bildet vi får fra overskriftene i norske og europeiske aviser er lite flatterende, og selv om det som blir sagt ikke er direkte løgn, er det ikke helt sant heller. Vi rister på hodet over korrupsjon og fnyser av manglende skattevilje. Det gjør grekerne selv også, og selvsagt bør vi alle reagere på det. Men for øvrig kan man ikke sammenligne Norge og Hellas direkte, til det er de grunnleggende forskjellene for store. Grekere er ikke uskyldige engler, og det er omtrent like mange kjeltringer i Hellas som det er i de fleste andre land. Grekere flest er imidlertid som nordmenn flest, opptatt av barna, jobben, fremtiden, og med den samme iboende trangen til å ha litt flottere hus og bil enn naboen. De fleste betaler skatt, moms og klager på strømregningen. De river seg i håret over de høye bensinprisene og kriminaliteten som stiger. De er i bunn og grunn akkurat som deg og meg. Hvorfor er det da så vanskelig for oss å forstå deres opprør, og så enkelt for oss å latterliggjøre deres annerledeshet? Spørsmålet er:

Hva er det grekerne klager sånn over?

Hvis du virkelig er interessert i svaret på det spørsmålet, så foreslår jeg at du leser litt videre. Det er kanskje ikke så lett for oss vanlige nordmenn å sette oss inn i den vanlige grekers tankegang og virkelighet. Men det er ikke umulig heller, og hvis du har lyst å prøve, så skal jeg gi deg et lite regnestykke, som kanskje gjør det litt enklere. Et forenklet bilde, men nærmere sannheten enn de analysene finans- og næringslivsjournalister serverer oss.

Tenk deg at din bruttolønn ble redusert til en femtedel. Uansett hva du tjener. Da har du omtrent det en greker i tilsvarende lønnsklasse tjener, men er du lavtlønnet så trekk fra 10-30 % og er du høytlønnet så kan du legge til det samme, for forskjellen på fattig og rik er større enn i Norge. Du kan senke momsen med et par prosent og inntektskatten til rundt en tredjedel av det den er i Norge. Dernest kan du fjerne folketrygden, inklusive rett til sykepenger, uførepensjon og arbeidsledighetstrygd. Du kan fjerne statlige barnehager og sykehjem, og senke standarden på offentlige skoler og sykehus kraftig. Videre kan du øke den gjennomsnittlige arbeidsledigheten til cirka 17 prosent, øke strømprisen med cirka 40 prosent og prisen på bensin og fyringsolje med cirka 20. Til gjengjeld kan du redusere bilavgiften noe, og nesten fjerne avgiftene på alkohol og tobakk, og prisnivået for øvrig kan du sette til cirka 80 prosent av det norske.

Er du med så langt? Trenger du litt mer kjøtt på beinet?

Du jobber lange dager (Statistikk fra OECD viser at grekere i snitt jobber omtrent like mye som japanerne. Tyskere jobber tilsvarende 80 % av det grekerne gjør, og vi skandinaver ennå mindre, bare 60-70%), og har ofte ugrei arbeidstid. Er du ansatt i turistnæringen, har du normalt ikke fridager i sommerhalvåret, selv om månedslønnen din ikke nødvendigvis gjenspeiler det. Turistnæringen er lavtlønnssektor, noe bl.a. norske turister nyter godt av. Du får selvsagt ikke betalt de månedene du ikke jobber, men er du heldig, kan du muligens være berettiget til en kompensasjon på 2-300 euro i måneden i vinterhalvåret.

Er du for syk til å jobbe, kan du ha rett til tilskudd, forutsatt at du har forsikring. Du har ingen rett til sykepenger, alderspensjon eller medisinsk behandling (bortsett fra akutt medisinsk hjelp), dersom arbeidsgiveren din ikke betaler denne forsikringen. Er du offentlig ansatt er det greit, men har du jobb i den private sektor er det ca 60 % sjanse for at han gjør det. Hvis han ikke gjør det, og du oppdager det, kan du anmelde ham, men risikerer å miste jobben. Du har ikke samme oppsigelsesvern som i Norge. Mister du jobben, får du normalt ingen, eller en svært beskjeden, arbeidsledighetstrygd fra det offentlige.

Du elsker barn, og skulle gjerne hatt mange, men det er dyrt, så sannsynligvis tar du deg ikke råd til mer enn ett eller to. Du må f.eks. regne med å betale for barnas ekstraundervisning siden de fleste offentlige skolene er så dårlige. Konkurransen er knallhard og det er svært få plasser på universitet og høyskoler, og mange sender barna utenlands for å studere. Det blir sett på som en investering, men det er dyrt. Du må regne med at sønnen eller datteren din ikke får jobb etter endt skolegang, arbeidsledigheten blant unge er rundt femti prosent. Ungdommene blir av både økonomiske og sosiale årsaker boende hjemme, og du må forsørge dem, helt eller delvis. Selv når barna gifter seg blir det forutsatt at du bidrar de første årene, både økonomisk og praktisk, ikke minst når barnebarna kommer.

Blir noen i familien syke, må du trå til. Sykehusene er underbemannede, og alminnelig stell som toalettbesøk, personlig hygiene og å sørge for at pasienten får i seg nok mat, overlates i stor grad til de pårørende. Den medisinske behandlingen er bra, forutsatt at du har forsikring. Er du heldig blir du behandlet av en lege som ikke tar ekstra betalt. Er du ikke så heldig, får du minimumsbehandling, men vil du sikre deg at legen virkelig engasjerer seg for å få deg frisk, er det kanskje tryggest å gi en liten «påskjønnelse». Dersom tanten, bestemoren eller svigerfaren din blir gammel og trenger varig omsorg, er det bare å rydde gjesterommet eller sofaen på stua. Det finnes ikke offentlige sykehjem som sagt, men om det fantes ville du ikke sett på det som et verdig alternativ for din tante/bestemor/svigerfar.

Nærmer du deg selv alderdommen er det store forskjeller på hvordan du vil komme ut økonomisk. Har du vært offentlig ansatt sitter du på den grønne gren og kan ta ut din opparbeidede pensjon etter 35 års opptjeningstid (inntil for få år siden var den 30, som jeg skrev opprinnelig). Kvinner hadde tradisjonelt litt lavere opptjeningstid, fordi de ble kompensert for barnestell og omsorgsarbeid, en slags fødselspermisjon på etterskudd om du vil, men dette er det nå slutt på. Har du vært ansatt i det private næringsliv har du forhåpentligvis hatt en god arbeidsgiver som har innbetalt til pensjonskassen, og du kan ta ut din andel. Hvis ikke, har du kanskje vært forutseende nok til selv å spare til pensjon, og kan ta ut de oppsparte midlene i form av Fapax (engangsutbetaling) eller oppdelt i rater i et gitt antall år. Du må uansett regne med at du får tilbake mindre enn du har betalt inn, for opp gjennom årene har det vært mange omganger med «samordninger», sammenslåinger og mislykkede fondsinvesteringer. Og konkurser selvsagt. Har pensjonskassen du har betalt penger til gått konkurs får du ingenting. Forhåpentligvis har du da litt i madrassen, så du slipper å ligge barna dine til last.

Når du har gjort det økonomiske og sosiale regnestykket ovenfor, så kan du dessuten sørge for en tilfeldig, byråkratisk, umoderne og laaaaangsom saksbehandling på alle offentlige og halvoffentlige kontor, inklusive alt fra folke- og skatteregister, domstoler, politi og rettsvesen til de halvprivate forsikringskassene der du innbetaler din pensjon og helseforsikring. Skal du ha noe gjort i Hellas må du regne med at behandlingstiden er lang. Ikke bare fordi folk som jobber der er sendrektige og umotiverte (selv om det ikke er uvanlig), men fordi byråkratiet er så enormt. Regelverket er komplisert, opplæringen mangelfull og risikoen hvis du som ansatt gjør feil er høy, så hvis man kan fraskrive seg ansvaret i de sakene man behandler, så er det det enkleste og tryggeste.

Hvordan synes du hverdagen din ser ut så langt?

Bildet er selvsagt ikke bare svart: Du nyter godt av middelhavsklimaet, og trenger ikke så stor bolig, fordi mesteparten av fritiden tilbringes utendørs. Du trenger ikke så mye oppvarming, selv om uisolerte hus og kjølige netter vinterstid kan være en prøvelse. Du har en stor familie som alltid stiller opp for deg og vil hjelpe deg. Det blir selvsagt forventet at du gjør det samme for dem. Du har venner og naboer som engasjerer seg i ditt liv, på godt og vondt, og det er stor takhøyde for hvordan du lever og hvem du er, men du må selvsagt tåle at nesten alle blander seg bort i ditt privatliv, og har sine meninger om det. Ensomhet er en sjeldenhet, men til gjengjeld må du tåle at du ikke har tid for deg selv. Det er krise, kaos og dramatikk, og i det hele tatt ganske stressende å være greker. Økonomien er vanskelig, politikken håpløs, men varmen mellom mennesker er fortsatt stor.


Har du lest hele dette innlegget så forstår du kanskje den vanlige grekers virkelighet litt bedre? Ha det gjerne i bakhodet neste gang du leser om de «håpløse» grekerne. Er du spesielt interessert, så les gjerne mine tidligere innlegg også. Du er velkommen tilbake til denne bloggen, så skal jeg med ujevne mellomrom forsøke å kverke et par andre seiglivede myter - både sett innenfra og utenfra.



  • Kommentarer(15)//blogg.hellasguide.info/#post16