Hellasguidens blogg

Hellasguidens blogg

Smått og stort fra Hellas

Tips og forslag, minner, morsomheter og meninger.

Du kan også følge meg på twitter: @KyriaT

Hurra!

DiverseOpprettet av KyriaT on., mai 16, 2012 20:16:21

Det er 17. mai i morgen. Norges grunnlovsdag. Det er det grunn til å feire. Vi bor i et godt land. Et land med lav arbeidsledighet, gode velferdsordninger og en solid økonomi. Vi er verdensøkonomiens lottovinnere faktisk. Et traust og kanskje litt sidrompa land, men et land som fungerer. Et land der barna våre har en trygg framtid. Det er jammen ikke lite. Jada, det er ting som kan gjøres bedre. Urettferdighet, skeivfordeling og forhold som vi ikke er stolte av. Men i det store og hele har vi det særdeles bra, kanskje best i verden. Ja det er all grunn til å feire! Hurra, hurra, hurra!

Alle er ikke like heldige, og du trenger ikke meg til å minne deg på det. Finanskrise, politisk krise, sosial krise, sult og nød og elendighet – vi skal ikke veldig langt fra Svinesund før problemene starter. Vi vet det veldig godt, og vi er fortvilet på ”deres” vegne, og det er så lite vi kan gjøre med det. Storpolitikken, storbankene, store multinasjonale selskap styrer, og her er jeg usikker på hvem som bestemmer mest, men jeg har mine mistanker. Uansett, det er lite hver og en av oss her oppe i nord har av innflytelse på det store verdensbildet. Men vi er ofte flinke til å gi råd. Til de ”andre”. Vi synes italienere burde gjøre slik og kinesere sånn. Vi mener at tyskerne er for gjerrige og grekerne slabbedasker. Og når jeg sier vi, er jeg ikke unntatt, jeg har mange og sterke meninger om verdensbildet, og jeg gir uttrykk for dem – her, og andre steder. Men hva vet vi egentlig?

Det er enkelt å gi generelle råd, spesielt når man kan velge å se bort fra deler av bildet. Jeg har gjort det selv, mange ganger. Og noen ganger har en eller annen tatt seg tid til å forklare, at det er ikke så enkelt. Da angrer jeg, for jeg skjønner at jeg egentlig ikke visste hva jeg snakket om. Likevel, jeg bryr meg om det som skjer, og tenker at det må da være bedre enn å gi blaffen. Så lenge jeg bryr meg, og mener noe, så gir det andre med bedre kunnskap mulighet til å si ”Hør nå her, det finnes en annen side av den saken”.

Det er mange som mener noe om krisen i Hellas. Det er bra. Vi bryr oss. Men jeg har et problem. For jeg kjenner grekerne ganske godt. Jeg kjenner dem så godt at ”de andre” har blitt ”vi”. Jeg synes det er trist når forståsegpåere, forklarer grekernes situasjon på en veldig forenklet og ufullstendig måte, krydret med Marie Antoinette holdninger (”Hvis de ikke har brød, kan de vel spise kaker”) og ofte med en dose selvgodhet.

Jeg har ikke tenkt å forklare hvor Hellas trådte feil, det finnes mange andre som gjør det, noen bra og andre ikke så bra. Men jeg vil at du skal tenke på Maria, en jente jeg kjenner ganske godt. Hun er i midten av tjueårene og hun har jobb. Hun er heldig, hun har mer enn de fleste på sin alder, nemlig en fast inntekt. Hun tjener 400 euro i måneden (ja det er for full jobb, og vel så det). Hun har aldri snytt en eneste euro i sitt liv. Hun har ikke fått noe gratis. Hun har ikke mesket seg med den berømte kaken. Maria vokste opp uten mor og med en alkoholisert far i et land som verken har barnevern eller sosialkontor. Men hun hadde noen snille naboer, gode venner og en solid porsjon viljestyrke. Hun jobbet seg gjennom en 3-årig yrkesrettet utdannelse. Hun har fast jobb, i et land der over halvparten av hennes jevnaldrende ikke har det. Hun forsørger lillesøsteren sin, som ikke har jobb og heller ikke råd til å skolemateriale og andre utgifter for å få seg en utdannelse. De har under hundre euro igjen i måneden når faste utgifter er betalt. De klarer seg. Med nød og neppe kan du si, men de klarer seg. Eller de gjorde det inntil nylig i hvert fall, for nå er Maria syk. Hun har en alvorlig, invalidiserende sykdom. Det finnes ingen kur, men det er mulig å bremse symptomene. Behandlingen koster penger, og Maria har ingen helseforsikring. Og den er fysisk krevende. Hun burde slutte å jobbe, men hvem skal da betale medisinene, og forsørge lillesøsteren?

Jeg skulle ønske jeg kunne gi et godt råd. Men jeg kan ikke det. Jeg vet at det er ikke ”så enkelt”. Jeg er fortvilet, og gir Maria noen penger når jeg kan, og noen ganger tar hun imot, når fortvilelsen er større enn stoltheten. Jeg hjelper der jeg synes jeg kan, og vet at det monner så lite. Det løser ikke problemet i Hellas, det løser ikke engang problemet for Maria. Og det verste av alt: det er mange Maria’er i Hellas. Og i Spania. Og andre steder. Jeg kan ikke hjelpe alle. Ikke du heller.

Vi kan gjøre to ting. Vi kan slutte å gi enkle, ubrukelige råd om hva ”de andre” skal gjøre. Vi kan bry oss og mene noe, men samtidig respektere at grekerne vet mer om det å være greker og hvordan de bør få orden på landet sitt enn det du og jeg gjør.

Det andre vi kan gjøre er å slutte å sutre over absolutt alt som er galt i Norge. Vi kan tåle litt kø på motorveien, dyr utepils, og at vi må levere selvangivelse hvert år. Vi kan tåle stress på jobben, regnvær og lange vintre. Vi kan bry oss litt mer når det er viktige ting som må endres, køene på sykehjemmet eller hva det nå er vi synes er skikkelig ille. Vi kan og bør mene noe når vi opplever urettferdighet og diskriminering – uansett hva vi legger i det. Vi kan være glad for at vi har et næringsliv som stort sett ønsker arbeidstakere og kunder godt, og uten å ty til skitne metoder. Vi kan prise oss lykkelig over at vi har politikere – i alle kulører – som virkelig går inn for å gjøre Norge til et bedre land, uten å tenke på å fylle sine egne lommer. Et ekstra hurra til alle som bruker av fritiden sin, i lokalpolitikken, korpset, idrettslaget eller på dugnad i borettslaget, og som gjør det for fellesskapets beste – helt gratis. Ta på deg bunaden og gå ut og rop et rungende hurra for dine og mine landsmenn - deg selv inkludert! La det regne eller snø, det spiller ingen rolle – vi har viktigere ting å være opptatt av. Vi skal feire 17. mai, barnas dag, vår framtid og trygghet. Det er det all grunn til å feire. For når vi tenker oss om, er det slett ingen selvfølge.

  • Kommentarer(0)

Fill in only if you are not real





Følgende XHTML-tags er tillatt: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS og Javascript er ikke tillatt.